 Jeg syntes det var
vanskelig å svare på dette spørsmålet. Jeg som ellers har satt
meg godt inn i trosforsvar! Spørsmålet kom fra en mann i Drammen.
Han tilbrakte mye tid på gågaten – på benken. Vi kom i snakk om
Gud og Jesus og jeg hadde gode svar til ham..., men han undret seg
over hvor de kristne var.
Han hadde en forventning om at kristne
skulle komme og slå av en prat med ham. «Gjemmer de seg bort i
fine bygninger eller hvor er de? Jeg ser dem ikke og de kommer ikke
og snakker med meg...»
Stemmer det at kristne flest gjemmer
seg bort? Hvor er de kristne? Eller vi kunne gjøre det litt mer
personlig å spørre: Når har DU sist snakket med en fortapt sjel om
Jesus? Faktisk er det mennesker som har en forventning om at du og
jeg skal komme og snakke med dem og kanskje be for dem!
Dessverre ser det ofte ut som om vi
kristne har gitt opp og overlater den slags til Jehovas Vitner og
Mormonerne, mens vi sitter med våre foldede hender og sukker etter
vekkelse.
Kanskje vi skal slutte å be Høstens Herre om å drive
ut arbeidere og istedenfor prøve å sette den ene foten foran den
andre og åpne munnen. Hvordan skal de høre hvis ikke DU og jeg
forteller dem evangeliet? Det handler om himmel eller helvete! Derfor
var det Jesus ga oss befalingen: «DERE SKAL VÆRE MINE VITNER»
Ap.g. 1:8. Det betyr at det er ingen begrensning, det gjelder alle –
alle skal vitne uansett nådegave, evne, posisjon, status, rik eller
fattig.
Kanskje vekkelsen ligger rett rundt
gatehjørnet, arbeidsplassen, eller hekken dersom flere kristne
våkner opp av makelighetssøvnen og tar Jesu befaling på alvor.
Våkn opp du kristne og sett alt inn på
å storme helvetes porter og befolke himmelen!
Av evangelist Hartvig Kloster
|
